Hurrungane

Vi skulle på tur til Hurrungane! Et fantastisk fjellområde vest i Jotunheimen. Dette var en tur jeg hadde gledet meg lenge til. Vi skulle egentlig dra opp på mandagen, men på grunn av mye nedbør og høy snøskredfare måtte vi utsette turen en dag. Når vi kom frem til Turtagrø tirsdags formiddag, var det utrolig lite snø i området. Regnet og de høye temperaturene hadde herjet hardt med snøen.

Foto: Her ser vi det majestetiske fjellpartiet, Hurrungane (privat bilde).

På denne turen skulle vi bli trygg på bruk av GPS, kunne redning på snødekt bre, kunne ulike snøbakketeknikker og planlegge, gjennomføre og evaluere topptur.

Jeg skal i dette innlegget skrive om en metode for å planlegge ferdsel i skredterreng (filtermetoden 3x3), og en regelbasert vurderingsmetode for snøskred (Alptruth).  

Filtervurdering 3x3

Werner Munter har laget en tabell for turplanlegging. Denne tar utgangspunkt i tre filter: Regionalt, Lokalt og Zonalt, som en tar opp mot tre kriterier: Vær og snø, terreng og menneske. For oss så blir det regionale området Hurrungane. Det lokale blir f.eks. Lauvnostind og det zonale blir ulike enkeltheng og det du befinner deg i (Nes, 2013).

Den regionale turplanleggingen handler mye om det man gjør hjemme før tur. Skaffe seg informasjon om området, skredvarsel, værmelding, informasjon fra kjentfolk, se på kart over området, bli kjent med gruppa og finne ut hva utstyr man trenger (Nes, 2013).

I den lokale planleggingen så må man hente inn informasjon når en kommer til stedet. en områdevurdering.  Hvilken snøtype er det, er det vindtransportert snø, alarmtegn, drønn, skytende sprekker, temperatur, vind, sikt? Så må man se på terrenget. stemmer terrenget med det du så på kartet. Hvor bratt er det egentlig, hengretning og terrengformasjoner. Så må man se på gruppen sin om hvem som er med. Hvilket utstyr har de, har de kontroll på sender/mottajer, hvordan er tidsbruken (Nes, 2013).

Så når man kommer i enekltheng må en ta en zonal vurdering. Hvordan ser henget ut, er det nysnø, vindtranspotert snø, solpåvirket, sikt? En må ta hensyn til terrenget under seg, over seg og nedenfor seg. Er det en ryggformasjon, renneformasjon eller en skålformasjon? Hvor bratt er henget? Så må en se på gruppen? Har de gode nok ferdigheter til å passere henget? Kanskje en skal ha avlastningsavstand? Bli enige om sporvalg og trygge samlingssted (Nes, 2013).

Dette er er mange punkter som en må tenke på før og underveis på en tur. Det er viktig å hele tiden rekalibrere seg selv, og gjøre løpende vurderinger.

Foto: En modell for 3x3 filtervurdering (Nes, 2013).

Alptruth

En god måte for å få seg selv til å tenke når man er ute på tur, er å bruke en regelbasert vurderingmetode som heter Alptruth. Det er en vurderingsmodell, som man gjør før og undeveis på turen. Det er totalt 7 spørsmål som man må stille seg selv. Ordet Alptruth er et huskeord, der hver bokstav står for et ord. Her kommer en gjennomgang:

A: Avalanches. Har det gått noen snøskred i området de siste 48 timer?
L: Loading. Har det vært noe nedbør i form av snø, regn eller vindtransport de siste 48 timer?
P: Path. Befinner du deg i et utlpøpsomårde for snøskred?
T: Terrain trap. Er det terrengfeller i området du ferdes i?
R: Rating. Er det faregrad 3 eller høyere?
U: Unstable snow. Er det noe tegn av at snøen er ustabil? Drønn eller spreddedannelser i snødekket?

Th: Thaw instability. Har det vært temperaturstigning i form av sol, regn eller oppvarming opp mot 0 grader? (McCammon & Hägeli, 2004)

Dette er spørsmålene du må stille deg selv før og underveis på turen. På hvert av spørsmålene skal du svare ja eller nei. På bakgrunn av hvor mange ja en får, kan man dra ut på tur med varsomhet.
- 1-2 Ja svar: Normal forsiktighet
- 3-4 Ja svar: Ekstra forsiktighet
- 5-7 Ja svar: Ferdsel ikke anbefalt (Wangberg, 2012).

Normal forsiktighet: Dette betyr at du kan dra ut på tur om du kjenner til skredfaren, og har en del skredkunnskap (Wangberg, 2012).

Ekstra forsiktighet: Dette betyr at du kan dra på tur om du kjenner til skredpromblematikken, har meget god skredkunnskap og kan redusere risikoen ved bruk av din kompetanse med tanke på veivalg, gruppedynamikk, snødekkevurdering, redning og førstehjelp (Wangberg, 2012).

Ferdsel ikke anbefalt: Forholdene er for farlig til å dra ut på tur. man burde være en skredekspert om man skal dra på tur i skredutsatt område (Wangberg, 2012).

Dette her er en vurderingsmodel som er fin å bruke for å tvinge seg selv til å tenke når man er ute på tur. Det er ikke slik at om man får 1-2 ja svar, så er man uansett trygg. Man må alltid vurdere terrenget og snødekket, og gå i områder basert på de vurderingene man gjør.

Hallandvik og Vikene (2012) har i artikkelen, Snøskred - kunnskapen som redder liv skrevet om denne regelbaserte metoden. Der kom det frem at om de som ble rammet av skredulykker i Norge fra 2005 til 2011 hadde brukt regelen med å "ikke kjøre" ved tre ja eller mer, så hadde alle disse skredulykkene vart unngått. Så kanskje burde vi alle sammen arbeide utifra denne metoden, for å hvertfall minke antall skredulykker.

Kilder: 

Hallandvik, L., & Vikene, O. (2012). Snøskred - kunnskapen som redder liv! Friluftsliv vinterspesial, 30-32.

McCammon, I., & Hägeli, P. (2004). COMPARING AVALANCHE DECISION FRAMEWORKS USING ACCIDENT DATA FROM THE UNITED STATES. International Snow Science Workshop,  Jackson, WY.

Nes, C. L. (2013). Skikompis: snøskred og trygg ferdsel. Førde: Selja forlag.

Wangberg, S. L. (2012, mars 07). Regelbasert snøskredvurdering. Hentet fra Utemagasinet: https://www.utemagasinet.no/Aktuelt/UTE-aktiviteter/Annet-friluftsliv/Regelbasert-snoeskredvurdering