Kano- og kajakktur i solfylte Sognefjorden
Da er det tid for vår første tur med friluftslivklassen. Det er uke 34, og vi skal på kano- og kajakktur. Turen tar utgangspunkt i start, ved Amlabukta i Kaupanger. Derifra skulle vi padle kano eller kajakk til Holm, som var en padletur på ca 7 km. Der skulle vi ha camp, og ta turer i utgangspunkt derifra. Vi var 30 elever og 2 veiledere, så det var en relativt stor gruppe. På denne turen hadde vi som mål å bli tryggere til å ferdes i og på vann, samt padleteknikker og livredning. Vi skulle lære om grunnleggende ferdigheter i leirliv, som å sette opp gapahuk, tenne bål, lage god mat og holde kontroll på utstyr. Det var også et mål å bli bedre kjent med klassen, og se hva vi forventer av studieåret.
Gjennomføring
Turen gikk over fire dager, der vi skulle padle kajakk to dager og kano to dager. Jeg begynte med å padle kajakk. I løpet av disse to dagen skulle vi ta grunnkurs i havkajakk. Det er det første steget på våtkort i havpadling. Jeg hadde tatt dette kurset fra før, så jeg fikk i oppgave om å følge ekstra med på veilederen, Eivind Aadland. Mange av elevene var skeptiske til kajakkpadling, men totalt sett satt vi igjen med en positiv opplevelse av padling. Vi fikk alle et stort læringsutbytte. Jeg personlig lærte mye av å se Eivind holde et grunnkurs, som jeg kan ta med meg videre å bruke i min egen kursing. I løpet av grunnkurset lærte i hovedsak i å manøvrere kajakken, samt redning, sikkerhet og orientering.
De to neste dagene, onsdag og torsdag padlet vi kano. Vi hadde som fokus hvordan vi manøvrerer kanoen, kameratredning, forlenget arm og hvordan vi skal trimme kanoen når vi pakker. På onsdagen hadde vi også en fjelltur opp mot Haukåsen. Der snakket vi om forventninger til året, og ble bedre kjent med hverandre.
Lavt støttetak i kajakk
Lavt støttetak er en grunnleggende teknikk som alle kajakkpadlere må beherske før de kan legge ut på tur. Den kan redde deg fra ustøe situasjoner der en holder på å velte. Når en skal utføre lavt støttetak må en sitte rolig i kajakken, med en normalt grep på åreskaftet. Årebladet vris slik at baksiden vender ned mot vannet. Da kan en slå årebladet ned i vannet, eller presse det nedover når en holder på å velte.Samtidig som en slår årebladet ned i vannet, så skal en rett opp overkroppen til senter av kajakken. En kan prøve å vippe kajakken mot en av sidene, og utføre støttetaket for å se at kajakken retter seg opp igjen (Køhn & Rishovd, 2006).
Vi utførte støttetakene tidlig i kurset. Det er slik at vi kan få hjelp til å holde balansen, om en skulle miste den. Jeg tror det er lurt å lære det taket tidlig, så en kan bruke det når vi utfører andre øvelser. Slik kan vi pushe oss selv, for vi vet hvordan vi kan få igjen balanse i kajakken når vi blir ustødige. Ved å utføre støttetaket langt ut fra kajakken vi det få større effekt, enn om en gjør det nærme kajakken. Derfor er det viktig å strekke ut armene under støttetaket.
Fremdriftstak i kano
Åren settes i vannet forran deg så langt du klarer. Du skal ikke lene deg fremover, men strekke ut armene og vri overkroppen. Åren settes vertikalt ned i vannet, og dras parallelt med kanoen (Krogvold & Krogvold, 1995).
Når åren er kommet bak til hofta, så kan det være lurt å vri åren 90 grader, før den taes ut av vannet. Hodet og overkroppen skal rotere og følge åra, slik får en ett mest mulig effektivt tak. Dette taket er det mest effektive taket til fremdrift i kano. Det kan også lett overføres til et J-tak eller et baugtak, som kan brukes til å manøvrere kanoen (Krogvold & Krogvold, 1995).
Denne turen har vært en veldig bra tur. Vi har nådd læringsmålene, og fått en god start på dette studieåret. I forhold til kajakk- og kanopadlingen, så var det veldig enkle forhold. Vi hadde kanskje fått mer bruk for de lave støttetakene, og manøvrering om vi hadde padlet i mer utfordrende forhold. Men alt i alt så har vi fått en god introduksjon til å ferdes trygt og sikkert på vannet.
Krogvold, L., & Krogvold, Pål. (1995). Kanoboka. Oslo: Naturforl.
Køhn, &., & Rishovd, H. (2006). Kajakk : Hav-, tur- og mosjonspadling. Oslo: Boksenteret.
Norgeskart. (2017, 12, september). Norgeskart. Hentet 12. september 2017 fra http://www.norgeskart.no/#!?project=seeiendom&layers=1002,1014&zoom=11&lat=6805738.20&lon=82080.96
Gjennomføring
Turen gikk over fire dager, der vi skulle padle kajakk to dager og kano to dager. Jeg begynte med å padle kajakk. I løpet av disse to dagen skulle vi ta grunnkurs i havkajakk. Det er det første steget på våtkort i havpadling. Jeg hadde tatt dette kurset fra før, så jeg fikk i oppgave om å følge ekstra med på veilederen, Eivind Aadland. Mange av elevene var skeptiske til kajakkpadling, men totalt sett satt vi igjen med en positiv opplevelse av padling. Vi fikk alle et stort læringsutbytte. Jeg personlig lærte mye av å se Eivind holde et grunnkurs, som jeg kan ta med meg videre å bruke i min egen kursing. I løpet av grunnkurset lærte i hovedsak i å manøvrere kajakken, samt redning, sikkerhet og orientering.
De to neste dagene, onsdag og torsdag padlet vi kano. Vi hadde som fokus hvordan vi manøvrerer kanoen, kameratredning, forlenget arm og hvordan vi skal trimme kanoen når vi pakker. På onsdagen hadde vi også en fjelltur opp mot Haukåsen. Der snakket vi om forventninger til året, og ble bedre kjent med hverandre.
 |
| Bilde: Kartutsnitt fra turen (Norgeskart, 2017). |
Lavt støttetak i kajakk
Lavt støttetak er en grunnleggende teknikk som alle kajakkpadlere må beherske før de kan legge ut på tur. Den kan redde deg fra ustøe situasjoner der en holder på å velte. Når en skal utføre lavt støttetak må en sitte rolig i kajakken, med en normalt grep på åreskaftet. Årebladet vris slik at baksiden vender ned mot vannet. Da kan en slå årebladet ned i vannet, eller presse det nedover når en holder på å velte.Samtidig som en slår årebladet ned i vannet, så skal en rett opp overkroppen til senter av kajakken. En kan prøve å vippe kajakken mot en av sidene, og utføre støttetaket for å se at kajakken retter seg opp igjen (Køhn & Rishovd, 2006).
Vi utførte støttetakene tidlig i kurset. Det er slik at vi kan få hjelp til å holde balansen, om en skulle miste den. Jeg tror det er lurt å lære det taket tidlig, så en kan bruke det når vi utfører andre øvelser. Slik kan vi pushe oss selv, for vi vet hvordan vi kan få igjen balanse i kajakken når vi blir ustødige. Ved å utføre støttetaket langt ut fra kajakken vi det få større effekt, enn om en gjør det nærme kajakken. Derfor er det viktig å strekke ut armene under støttetaket.
Fremdriftstak i kano
Åren settes i vannet forran deg så langt du klarer. Du skal ikke lene deg fremover, men strekke ut armene og vri overkroppen. Åren settes vertikalt ned i vannet, og dras parallelt med kanoen (Krogvold & Krogvold, 1995).
Når åren er kommet bak til hofta, så kan det være lurt å vri åren 90 grader, før den taes ut av vannet. Hodet og overkroppen skal rotere og følge åra, slik får en ett mest mulig effektivt tak. Dette taket er det mest effektive taket til fremdrift i kano. Det kan også lett overføres til et J-tak eller et baugtak, som kan brukes til å manøvrere kanoen (Krogvold & Krogvold, 1995).
Denne turen har vært en veldig bra tur. Vi har nådd læringsmålene, og fått en god start på dette studieåret. I forhold til kajakk- og kanopadlingen, så var det veldig enkle forhold. Vi hadde kanskje fått mer bruk for de lave støttetakene, og manøvrering om vi hadde padlet i mer utfordrende forhold. Men alt i alt så har vi fått en god introduksjon til å ferdes trygt og sikkert på vannet.
Krogvold, L., & Krogvold, Pål. (1995). Kanoboka. Oslo: Naturforl.
Køhn, &., & Rishovd, H. (2006). Kajakk : Hav-, tur- og mosjonspadling. Oslo: Boksenteret.
Norgeskart. (2017, 12, september). Norgeskart. Hentet 12. september 2017 fra http://www.norgeskart.no/#!?project=seeiendom&layers=1002,1014&zoom=11&lat=6805738.20&lon=82080.96
Kommentarer
Legg inn en kommentar