Veiledertur til Hesteggi
Det var klart for veiledertur. Tredjeårsstudentene har ansvar for turen. Vi i andreklasse var to stykker, og fra første var de 5 stykker. Vi skulle på tur til Hesteggi. Målet for turen var trivsel på tur, camp-liv, og navigering med kart og kompass. Mye av tiden gikk til bålfyring, og trivsel på camp. Derfor vil jeg skrive om bålfyring, og ulike typer bål i dette innlegget.
Grunnleggende oppbygging.
Begynn med bjørkenever, eller tyri. Når man får fyr på det, så bruk de tynneste og tørreste grankvistene som er uten nåler. De finner man nederst på stammen. Legg de oppa flammen, de minste først, så tykkere og tykkere. Etterhvert vil du få god fyr, og dannet en glohaug. Da kan du begynne å bruke ved som ikke er helt tørr. Kløyv gjerne veden, da brenner bedre (Strømdahl, 2006).
Pyramydebål
For å lage et pyramidebål, så er bruker man denne grunnleggende oppbyggingen forklart over. Man legger pinner stående inn mot hverandre, før man fortsetter med tykkere og tykkere kubber stående inn i en pyramide. Dette bålet gir mye lys og mye vare, og flammene tar godt tak i veden. Det er et enkelt og raskt bål og lage, men bruksområdet er litt mindre. Det passer ikke så bra til å lage mat på, siden det har en pyramideform (Strømdahl, 2006).
Firkantbål
Her ligger kubbene i en firkant. Man legger to kubber med litt mellomrom, og så to nye kubber på tvers av de. Det er viktig at det er mellomrom, så det kommer tilstrekkelig med oksygen. Man fortsetter å legge kubber slik, til man har så stort bål man ønsker. Dette bålet egner seg godt for matlaging, siden det blir gode plasser for stekepanner og kjeler (Strømdahl, 2006).
Kilder:
KFUK-KFUM-speiderne. (2016, 01 22). Aktivitetsmerke: Bål. Hentet 12 08, 2017 fra kmspeider: https://kmspeider.no/aktivitetsmerker/bal-article582-872.html
Mytting, I., & Bischoff, A. (2008). Friluftsliv (Bokmål[utg.], 2. utg. ed.). Oslo: Gyldendal undervisning.
Strømdahl, T. (2006). Veien til villmarka. Oslo: Lars Monsen Boksenteret Outdoors.
 |
| Viktig å kose seg på tur. Her med smuldrepai. (eget bilde) |
Grunnleggende oppbygging.
Begynn med bjørkenever, eller tyri. Når man får fyr på det, så bruk de tynneste og tørreste grankvistene som er uten nåler. De finner man nederst på stammen. Legg de oppa flammen, de minste først, så tykkere og tykkere. Etterhvert vil du få god fyr, og dannet en glohaug. Da kan du begynne å bruke ved som ikke er helt tørr. Kløyv gjerne veden, da brenner bedre (Strømdahl, 2006).
Pyramydebål
For å lage et pyramidebål, så er bruker man denne grunnleggende oppbyggingen forklart over. Man legger pinner stående inn mot hverandre, før man fortsetter med tykkere og tykkere kubber stående inn i en pyramide. Dette bålet gir mye lys og mye vare, og flammene tar godt tak i veden. Det er et enkelt og raskt bål og lage, men bruksområdet er litt mindre. Det passer ikke så bra til å lage mat på, siden det har en pyramideform (Strømdahl, 2006).
 |
| Illustrasjon: Pyramidebål (KFUM-KFUK-speiderne, 2016). |
 |
| Foto: God fyr. (eget bilde) |
Firkantbål
Her ligger kubbene i en firkant. Man legger to kubber med litt mellomrom, og så to nye kubber på tvers av de. Det er viktig at det er mellomrom, så det kommer tilstrekkelig med oksygen. Man fortsetter å legge kubber slik, til man har så stort bål man ønsker. Dette bålet egner seg godt for matlaging, siden det blir gode plasser for stekepanner og kjeler (Strømdahl, 2006).
 |
| Illustrasjon: Firkantbål, også kalt pagodebål (KFUK-KFUM-speiderne, 2016) |
 |
| Foto: Tørking av våt ved. (eget bilde) |
Kilder:
KFUK-KFUM-speiderne. (2016, 01 22). Aktivitetsmerke: Bål. Hentet 12 08, 2017 fra kmspeider: https://kmspeider.no/aktivitetsmerker/bal-article582-872.html
Mytting, I., & Bischoff, A. (2008). Friluftsliv (Bokmål[utg.], 2. utg. ed.). Oslo: Gyldendal undervisning.
Strømdahl, T. (2006). Veien til villmarka. Oslo: Lars Monsen Boksenteret Outdoors.
Kommentarer
Legg inn en kommentar