Vinterskogstur
Vinteren er kommet, og vi skal begynne med våre vinterturer. Den første turen vi hadde var en tur til området rundt Lingesetefjellet. Dette var en tur der vi skulle bli kjent med det å ferdes i vinterfjellet, og ha fokus på førstehjelp. Vi var delt inn i teltgrupper, der vi var fire stykker i vår gruppe.
Ett tips er å begynne med å samle litt snø i en haug, og så trampe den hard. Bruker man så ekstra store og rå kubber i bunn, kan man klare å få bålet til å ligge der veldig lenge uten at det smelter seg ned i bakken og kveles av lite oksygen (Mytting & Bischoff, 2008).
Frostskader
Frostskader er noe man er utsatt for når man er ute i minusgrader. Allerede ved temperaturer rundt 0 grader, så kan frostskader oppstå. Kulde kombinert med fuktighet og vind øker varmetapet fra huden. Vi kan snakke om frostskader på to ulike nivåer, overflatiske og dype frostskader. Jeg vil ta for meg overflatiske frostskader, altså frostskader som skjer i øvre deler av huden. Det er denne typen for frostskade vi er mest utsatt for. Typiske steder å få frostskader på er på fingrer, tær, ører, nese, kinn og kjønnsorganer. Det er områder som kroppen ikke prioriterer å føre blod til, når vi fryser. Det er ikke vitale kroppsdeler (Horgen, 2010).
Symptomer ved overfatisk forfrysning: vi kjenner en prikking i huden, det er smerte, nedsatt sisibilitet, følelsesløshet og kritthvit hud. Når man merker noen av disse symptomene, så må man iverksette tiltak med en gang. Det man skal gjøre da er å sørge for at personen kommer seg i ly, og begynne aktiv oppvarming ved bruk av kroppskonakt. Det kan være f.eks. å legge frosne tær inn på magen til en annen person. Det er viktig å huske på at man skal ikke gni mot frostskader, det kan skade huden og vevet ytterligere. man skal kun legge varm hud på den frosne huden. Hold dette gående helt til vedkommene har fått normal farge, følelse og konsistens på frostskaden (Horgen, 2010).
I slike situasjoner er det viktig at man ikke blir utsatt for nye forfrysninger. Når man starter med en oppvarming, skal man og være sikker på at man kan fullføre denne oppvarmingen. kanskje krever dette at turen må avbrytes, eller endres. Man må stille seg selv spørsmålet om det er forsvarlig å fortsette. Noe som er kjipt med å ha fått frostskader er at men littere blir utsatt for nye forfrysninger ved senere turer (Horgen, 2010).
Kilder:
Mytting, I., & Bischoff, A. (2008). Friluftsliv (Bokmål[utg.], 2. utg. ed.). Oslo: Gyldendal undervisning.
Hovedmålet for turen var å teste ut personlig utstyr og fellesutstyr til senere, og mer krevende vinterturer. Vi hadde også flere delmål i teltlaget vårt:
- Tilpassing av skiutstyr og
sekk/pulk – skismurning og feller
- Tips og råd med for å holde
seg varm om vinteren
- Vinterorientering
- Bruk av bensin brenner
- Leirliv
om vinteren, teltoppsett, levegger, vinterbål og latrine
- Skaffe seg erfaringar med eige
utstyr og fellesutstyr
- Praktisk
førstehjelp
I dette blogginnlegget skal jeg skrive om to emner som er greit å kunne litt om når en skal på tur i vinterfjellet. Jeg skal skrive om vinterbål, og litt om overflatiske frostskader. Det å kunne å lage et godt vinterbål kan være viktig for både å holde varme, tørke klær og for trivselen. Behandling av frostskader er også noe en burde kunne litt om, for å ta vare på seg selv og andre, om et uhell skulle være ute.
Vinterbål
Et vinterbål er et bål som man lager når det er snø, eller at man finner lite tørr ved. Man begynner med å bygge opp tette lag med grove og helst døde/rå kubber. Legg de ved siden av hverandre, gjerne flere lag opp på hverandre. Så bygger man seg gradvis oppover i laga med tørrere og finere ved. På toppen så gjør man klart for å tenne på, så der har man tynne fliser og never. Nå vil bålet brenne seg nedover og hele tiden slippe ned glør på det neste laget under. De vil tørke opp laget under, og så vil det ta fyr etterhvert. Slik har man et bål som passer på seg selv, der brenner seg sakte men sikkert nedover. Og siden bålet brenner fra toppen, har det hele tiden tilgang til oksygen. Om veden du bruker under i lagene er våt, så er det en fordel å legge de på tvers av hverandre. Det er for å sikre at bålet for en trekk. Om veden under er tørr, så kan de ligg i samme retning. Det er for å "spare" på varmen etterhvert som bålet brenner seg nedover (Mytting & Bischoff, 2008).
Et vinterbål er et bål som man lager når det er snø, eller at man finner lite tørr ved. Man begynner med å bygge opp tette lag med grove og helst døde/rå kubber. Legg de ved siden av hverandre, gjerne flere lag opp på hverandre. Så bygger man seg gradvis oppover i laga med tørrere og finere ved. På toppen så gjør man klart for å tenne på, så der har man tynne fliser og never. Nå vil bålet brenne seg nedover og hele tiden slippe ned glør på det neste laget under. De vil tørke opp laget under, og så vil det ta fyr etterhvert. Slik har man et bål som passer på seg selv, der brenner seg sakte men sikkert nedover. Og siden bålet brenner fra toppen, har det hele tiden tilgang til oksygen. Om veden du bruker under i lagene er våt, så er det en fordel å legge de på tvers av hverandre. Det er for å sikre at bålet for en trekk. Om veden under er tørr, så kan de ligg i samme retning. Det er for å "spare" på varmen etterhvert som bålet brenner seg nedover (Mytting & Bischoff, 2008).
Ett tips er å begynne med å samle litt snø i en haug, og så trampe den hard. Bruker man så ekstra store og rå kubber i bunn, kan man klare å få bålet til å ligge der veldig lenge uten at det smelter seg ned i bakken og kveles av lite oksygen (Mytting & Bischoff, 2008).
 |
| Foto:Illustrasjon av et vinterbål (Norsk friluftsliv, 2017) |
Frostskader
Frostskader er noe man er utsatt for når man er ute i minusgrader. Allerede ved temperaturer rundt 0 grader, så kan frostskader oppstå. Kulde kombinert med fuktighet og vind øker varmetapet fra huden. Vi kan snakke om frostskader på to ulike nivåer, overflatiske og dype frostskader. Jeg vil ta for meg overflatiske frostskader, altså frostskader som skjer i øvre deler av huden. Det er denne typen for frostskade vi er mest utsatt for. Typiske steder å få frostskader på er på fingrer, tær, ører, nese, kinn og kjønnsorganer. Det er områder som kroppen ikke prioriterer å føre blod til, når vi fryser. Det er ikke vitale kroppsdeler (Horgen, 2010).
 |
| Foto: Frostskade på fingrer (Norsk helseinformatikk, 2016) |
Symptomer ved overfatisk forfrysning: vi kjenner en prikking i huden, det er smerte, nedsatt sisibilitet, følelsesløshet og kritthvit hud. Når man merker noen av disse symptomene, så må man iverksette tiltak med en gang. Det man skal gjøre da er å sørge for at personen kommer seg i ly, og begynne aktiv oppvarming ved bruk av kroppskonakt. Det kan være f.eks. å legge frosne tær inn på magen til en annen person. Det er viktig å huske på at man skal ikke gni mot frostskader, det kan skade huden og vevet ytterligere. man skal kun legge varm hud på den frosne huden. Hold dette gående helt til vedkommene har fått normal farge, følelse og konsistens på frostskaden (Horgen, 2010).
I slike situasjoner er det viktig at man ikke blir utsatt for nye forfrysninger. Når man starter med en oppvarming, skal man og være sikker på at man kan fullføre denne oppvarmingen. kanskje krever dette at turen må avbrytes, eller endres. Man må stille seg selv spørsmålet om det er forsvarlig å fortsette. Noe som er kjipt med å ha fått frostskader er at men littere blir utsatt for nye forfrysninger ved senere turer (Horgen, 2010).
Kilder:
Horgen, A.
(2010). FRILUFTSLIVSVEILEDNING VINTERSTID. Kristiansand:
Høyskoleforlaget AS.
Mytting, I., & Bischoff, A. (2008). Friluftsliv (Bokmål[utg.], 2. utg. ed.). Oslo: Gyldendal undervisning.
Norsk
friluftsliv. (2017, 12 19). Slik får du fyr på vinterbålet. Hentet 03
21, 2018 fra NORSK FRILUFTSLIV:
https://www.norskfriluftsliv.no/slik-far-du-fyr-pa-vinterbalet/
Norsk helseinformatikk. (2016, 11 09). Frostskader. Hentet 03 21,
2018 fra Norsk helseinformatikk:
https://nhi.no/forstehjelp/akuttmedisin/varmekulde-skader/frostskader/
Kommentarer
Legg inn en kommentar