Josten på langs

Årets siste ekskursjon skulle gå over Jostedalsbreen. Og for en siste tur vi skulle få! Tre dager med strålende sol på Norges takk. Kan ikke be om mer. Vi skulle gå fra Fåbergsstølsbreen i Jostedalen og over til Flatbreen i Fjærland. Jeg synes dette var en utrolig kjekk tur. Vi hadde som nemt strålende vær, og av og til var det shorts-tendenser. En god avslutning på en rekke ekskursjoner.

Foto: Her sitter jeg på Supphellenipa og nyter utsikten over sørlige deler av Jostedalsbreen (privat bilde). 

Temaet for denne turen var:
- Skitur på bre
- Veivalg på bre
- Planlegging og gjennomføring av dagsetapper
- Praktisk orientering
- Praktisk bruk av GPS

Jeg vil i dette blogginnlegget skrive om skigåing på bre, om innbinding i taulag og om smelting av vann.

Det som er spennende med å gå på snødekt bre er at du ikke ser sprekkene på breen. En må utifra terrenget se for seg hvordan bresprekkene ser ut. Jeg har tidligere skrevet et blogginnlegg om bresprekker, så jeg anbefaler å lese det. Det er de samme sprekkene en nå må passe seg for, men en må klare å se de på bakgrunn av terrenget. Jeg vil i dette innlegget bruke noen av de faguttrykkene som jeg har forklart i det tidligere innlegget.

Skigåing på bre

Som nemt så er det viktig å tenke seg om angående hvordan man beveger seg på snødekt bre. Skal du for eksempel forsere en lengdesprekk er det viktig å ikke gå på rekke parallelt med sprekken. Da vil  mest sannsynlig alle faller nedi, en såkalt glidelåseffekt. Men når man gå på snødekt bre så vet man jo ikke om man gå rett over sprekken. Så når man går i et område der man tror det er lengdesprekker, så kan må gå på siden av hverandre med god avstand eller traversere oppover, for å hindre at alle går over samme sprekk (Haslene, 2008). Så  det å kunne kjenne igjen ulike sprekker, som for eksempel lengdesprekker, randsprekker og breddesprekker, er viktig for å vite hvordan man skal bevege seg på snødekt bre. 

Foto: Her ser vi ned på Supphellebreen (privat bilde)

Innbinding i taulag

Når vi gikk over Jostedalsbreen gikk i vi tau på starten og på slutten. Vi brukte tauet i dalbreene, der snøbroene er tynnest, og sprekkene er hyppigst. På toppen av Jostedalsbreen er det relativt trygt, så der brukte vi ikke tau.  Haslene (2008) skriver at om man er i det minste tvil om en skal bruke tau eller ikke, så skal en bruke det. Det å vite hvor man trenger å bruke tau, krever en del erfaring og en god turplanlegging. 

Etterhvert som vi konkluderte med at de ikke var noen fare for å falle ned i noen sprekker, så gikk vi ut av taulaget. Men for å gjøre det lettere og redde noen, om en skulle være maks uheldig så gikk vi med en redningsslynge. Vi festet en 120 slynge i festepunktet mellom sitteselen og brystselen med et ankerstikk. I andre enden hadde vi en skrukarabin som vi festet høyt opp på sekken eller i jakkekragen. Slik var en klar til reddet med en kameratredning, om en skulle falle nedi. 

På Jostedalsbreen hadde vi med oss en relativt tung sekk. Den var ihvertfall tyngre enn en dagstursekk, og det gjør at vi må bruke en brystsele i tillegg til sittesele. En brystsele skal være med på å heve innbindingspunktet, og gjøre at kroppen blir hengende mer oppreist ved et eventuelt fall med tung sekk (Haslene, 2008). 

Vannsmelting

Vann, det finner vi ikke på Jostedalsbreen. Alt vannet vi trenger til mat og drikke må vi smelte av snø. Så det er viktig å ha med seg en brenner, som du vet hvordan du bruker. Gruppen min hadde med seg en multifulbrenner, et kokeapparat for flytende brensel. Vi fyrte med bensin. Men hvor mye brensel trenger man egentlig å ha med seg på tur? Vi hadde med oss 0,25 dl per person per døgn. Dette vi si at vi hadde med oss ca 2 liter. For oss så holdt det i massevis. Hvor mye en trenger avhenger av hvilken type brensel man bruker, type brenner, hvilke kjeler man bruker og om en for eksempel skal kosefyre i teltet. Dette er noe man må erfare selv, og gjøre seg kjent med sin egen brenner. Melby (1997) skriver at om en skal smelte snø for å skaffe seg alt vann, må en regne med å bruke 50 % mer brennstoff en ellers. Skal en i tillegg fyre i teltet for å holde varmen og tørke tøy, så går det for mange liter brennstoff. 

Her kommer noen tips for å få opp effektiviteten og da spare på drivstoffet:

- Sett brenneren i ly for sterk vind, bruk vindskjermer

- bruk lokk når du koker, og spar 30% brennstoff

- Ha en liten trekk til brenneren

- På vinterstid: ha ei plate eller noe under brenneren så den ikke står rett på snøen (Mytting & Bischoff, 2008).

Kilder:

Haslene, S. (2008). Breboka. Oslo: DNT fjellsport.

Melby, M. D. (1997). Friluftsliv i vinterfjellet. Oslo: Universitetsforlaget AS.

Mytting, I., & Bischoff, A. (2008). Friluftsliv. Oslo: Gyldendal undervisning.