Topptur i Vigdalen

Vigdalen, en dal i Jostedalen. Dette var destinasjonen for vår neste utflukt. Værmeldingene for denne turen meldte om stålende sol, og ned mot 25 kuldegrader. Alt var duket for en strålendes tur. Vi skulle på denne ekskursjonen ha en dag med topptur, og en dag med kameratredning i snø. Målet for turen var:

- Tilegne seg kunnskap om sikker ferdsel og artig skikjøring på topptur
- Få erfaring med kameratredning i snøskred
- Trygge veivalg og oraganisering av gruppe på topptur
- Bålkos med sosial profil

Foto: På toppen av Kattøyro i Vigdalen. Utsikt mot Hurrungane (privat bilde).

Når man er på topptur så tar man en viss risiko. Derfor er det viktig å ha litt kunnskap om terrengvurderinger, snødekkevurdering og om veivalg. Det viktigeste å ha kunnskap om er terrenget. Om man oppholder seg i et trygt terreng, så vil man ikke bli tatt av snøskred. Derfor vil jeg i dette blogginnlegget skrive og forklare litt om terrengvurderinger. Jeg har valg å ta for meg ATES, som er et verktøy for å synligjøre hvor krevende ulike terrengområder er snøskredmessig. ATES passer godt for personer som ikke har så god kunnskap om snø, snøskred og vurdering av snøskredterreng. Gjennom å bruke ATES vil man få:

- Bedre grunnlag for lettere å velge mellom ulik grad av snøskredterreng man ønsker å utsette seg for
- Et hjelpemiddel for turplanlegging
- Bedre mulighet til å balansere forholdet mellom egen kunnskap og hvor krevende terreng man velger (Norges vassdrags- og energidirektorat, 2016)

ATES er delt inn i tre ulike kategorier: Enkelt terreng, utfordrende terreng og komplekst terreng.

Foto: En modell av ATES. Dei gule feltene veier så sterkt at de definerer terrengklassen (Norges vassdrags- og energidirektorat, 2016).

Enkelt terreng:
Terrenget er lite skredutsatt, men ikke fritt for skredfare. Det er et ideelt område for nybegynnere. En vil kunne treffe på utløpssoner, men det er mulig å unngå disse med rette veivalg (Norges vassdrags- og energidirektorat, 2016).

Utfordrende terreng:
Det krever kunnskap for å gjennkjenne og unngå skredterreng. Det vi ofter kaler for vanlige toppturer kommer under denne kategorien. Her må man forstå skredvarselet, og være trygg på syne valg om å gjøre riktige veivalg(Norges vassdrags- og energidirektorat, 2016). I utfordrende terreng så vil man havne i løsneområder og utløpsområder, men det vil være mulig å unndå de med riktige veivalg. Snødekt bre, kommer under utfordrende eller over i komplekst terreng (Nes, 2013).

Komplekst terreng:
Ferdsel i dette terrenget krever høy kompetanse og erfaring i skredterreng. Man utsettes ofte for skredterreng og må gjøre kontinuerlige virderinger av snødekket og terrenget. Det er ikke alltid mulighet til å unngå skredterreng. Det anbefales at  flere i turfølget har en form for skredkurs. Om gruppen ikke føler seg trygge på egene veilag så burde man leie profesjonell hjelp i dette terrenget (Norges vassdrags- og energidirektorat, 2016). Ei oversiktlig fjellside som er 30 grader bratt, men er lang, er et komplekst terreng (Nes, 2013).

Gjennom å gå gjennom en rekke punkter vil kan kunne katogerisere terrenget man er i til en av disse klassene. Disse punktene er bratthet, terrengform, terrengfeller, skredhyppighet, utløsningsområde, utløpssone, veivalg, eksponeringstid og ande farer. Så ved å se på hvert enkelt av disse punktene, kan man vurdere hvilket terreng man befinner seg i (Norges vassdrags- og energidirektorat, 2016). 

Dette er altså en metode for å definere hvilket terreng man ferdes i. Men uansett hvilket terreng man ferdes i, er det viktig å gjøre vurderinger underveis. Dette er ikke en modell som er bokstavelig, men er ment for å være rettledende (Nes, 2013).

Foto: Lunsjutsikten på veg opp til Kattøyro. Sola tok god disse dagene, heldigvis for oss så var det ikke direkte stråling på snødekket (privat bilde). 

Kilder:

Nes, C. L. (2013). Skikompis: snøskred og trygg ferdsel. Førde: Selja forlag.

Norges vassdrags- og energidirektorat. (2016). ATES - Avalanche Terrain Exposure Scale. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat. Hentet fra http://publikasjoner.nve.no/faktaark/2016/faktaark2016_03.pdf