Solund

"Med far på havet
Fyrste gongen eg fekk vera med far min paa havet, daa var eg glad som ei fela. Eg hugsar nok det, skal eg tru. Det var endaa den gongen nye aattæringa vaar skulde gjera si fyrste sumarferd på Storeggi. Eg stod nede i støde og lova og bad og tigga so tunt um aa faa vera med, til seglarne tykte synd i meg og bad for meg, dei og. Daa forsnakka far seg: "Dersom du naar heim etter klæde dine, til me er ferdige, kann du faa fylgje." Den gongen var eg ikkje sein på foten, eg meir flaug enn gjekk."

                               (Anders Hovden, "Norsk lednad" 1906 sitert i Mytting og Bischoff, 2008, s.218).

Foto: Kaptein Balstad styrer skuta (eget bilde).

Tordsson (2010) skriver at idag så har vi tatt et steg bort fra naturen. Vi har erstattet bålets funksjon med alskens tekniske innredninger. Maten blir laget på tekniske komfyrer. Husene blir varmet opp av panelovner. Fjernsynet har erstattet fortelleren rundt bålet. Alikavell så setter vi stor pris på å ha et bål i nærheten, kanskje kunne lukte og kjenne det, men ihvertfall kunne se det. Om ikke i ekte tilstand, så da gjennom en tv. Og har man ikke muligheten til det, så fyrer man et stearinlys. Potteplantene i vinduskarmen, minner om naturen vekster. Slik forklarer Tordsson at vi opprettholder kontakten med naturen, nå når vi bor i urbane strøk.

Roar Moe gjorde noe med dette. Han flyttet ut i havgapet, til ei øde øy. Han ville få ungdom til å oppleve det ekte og ville livet langs kysten i det forrige århundre. 

I Solund ligger det ei lita bortgjemt øy, Litle Færøyna. Ei perle ytterst i Sognefjorden, helt ute ved kysten! Her bor Roar Moe, det har han gjort de siste 20 årene. Roar Moe bor og steller i stand Litle Færøyna. Han restaurerer båter, naust, hus, kulturlandskap og gjør det til den husmannsplassen som det var for 100 år siden. Her skulle vi bo og dyrke kyst-friluftslivet i ei uke. Siden vi nå er helt vest i landet, med havet som nærmeste nabo, fikk vi virkelig kjenne på hvordan været kan være ved vestlandskysten. vi fikk virkelig kjenne på hvordan det var å være ute i havet i sterk kuling og opp til liten storm!

Uken var delt i to deler, først så hadde vi to dager med hav-kajakk. Solund er et vakkert område for hav-kajakk. Det byr på mange muligheter, både padling i skjermet farvann og i et åpent og eksponert farvann. Dette gjorde at vi fikk prøvd oss i både stille vann og i halvannen meter høye bølger i vind på 17-19 m/s. Dette bydde på god læring og mange tankevekkere! De to siste dagene så skulle vi være i lag med Roar. Med han skulle vi dyrke kyst-friluftslivet på den måten de gjorde det i såkalte gamledager. Roar lærte oss om navigering på sjøen, knuter, lokalhistorie, tradisjonbåter og om hvordan det var å være husmann på Litle Færøyna. Siden det var høstvær denne uka, så var det ikke vær til å sette garn eller teiner, dessverre. Så vi fikk ikke prøvd oss på noe fiske, det får vi ha til gode til en annen gang. Vi fikk dog rodd mye disse gamle tradisjons-båtene. Båten vi rodde var en 125 år gammel båt. Den hadde vært brukt ute på Litle Færøyna til fiske for 100 år siden, og nå blir den brukt igjen. Dette var kjekt å være med på.

Målene for uka var: 

-       Få kunnskap og erfaring med aktivitetar knytt til kystfriluftsliv

-       Få kunnskap om trygg gjennomføring av kystfriluftsliv, kystliv og bruk av tradisjonsbåtar, samt opparbeide ferdigheiter til å handtere robåt under relativt fine værforhold

-       Få kunnskap og erfaring knytt til trygg og god organisering av padleaktivitet og vegleiing i havpadling. Dei som ynskjer (og har føresetnadar) kan ta aktivitetsleiarkurs i havpadling

Jeg vil videre skrive litt om det tradisjonelle kyst-friluftslivet og om tradisjons-båtene.

Kyst-friluftsliv

Med friluftsliv tenker mange på fjellet som arena, men faktisk så kan en drive friluftsliv langs kysten. Grunnen til at mange ikke tenker på kysten som friluftsliv er på grunn av at det er ikke mange årene siden vi slutten å bruke kysten som en viktig kilde til det nyttige og nødvendige. Det er ikke lenge siden fiske og hav-fangst var nødvendig for å overleve langs kysten. De brukte nok mye av tiden sin på kyst-friluftsliv. En kan ikke se bort fra at de tok seg noen turer i med robåten innover i fjorden, langs holmer og skjær, på jakt etter blåskjell eller krabber. Eller bare for å bade. Men på den tiden var det mer nytteverdi enn egenverdi. I dag handler kyst-friluftslivet for mange om hytte -og båtliv langs kysten, med bading fra holmer og skjær. Uansett hvilket formål en bruker kysten til, så gir det mange unike tilbud: Havet, lyset, fjorden, fjella og roen. Samspillet mellom fjell, fjord og stillhet er noe som er helt unikt langs kysten, og som gir gode opplevelser både til lands og til vanns (Mytting & Bischoff, 2008).

Tradisjonsbåten

En båt er mer en bare en båt! Hver sin båt har sin egen historie om lokale og nasjonale båtbyggertradisjoner. I Norge så har vi hatt båtbyggertradisjoner helt tilbake til før vikingtiden. Vi har bygget båter langs helge kysten, og de har vært ulike fra sted til sted. Utformingen på båten forteller om hvor den er bygd, og hva den er bygd for. Det kan være stabilitet, hurtighet, fiske, seiling, transport eller noe annet. Felles for de fleste båtene var at de var bygd både med årer og segl. De var lette å bruke, og en kunne raskt skifte mellom å ro og å segle. De ble først og fremst brukt til fiske og transport av høy, brensel, kyr og sauer innenskjærs. Mellom holmer og skjær til og fra fastland. Båten var også et viktig transportmiddel til og fra folk, til handelssteder og til kirker. Havet var hovedvegen. Noen hadde båter som også var større, som åttringer, fembøringer og jekter. Disse ble også brukt til fiske og frakt, men kunne også bli brukt utenomskjærs i mer eksponert farvann. De største båtene ble brukt til lofotfiske i februar og mars, og til brakt av tørrfisk og klippfisk til Bergen. Det var ingen tvil om at båtene var livsnødvendige for å overleve langs kysten (Mytting & Bischoff, 2008).

Avslutning

Kyst-friluftslivet er en viktig del av det norske friluftslivets historie. Gjennom årene så har bruken av kysten endret seg fra å handle mye om nytteverdi til mer en egenverdi. Men naturen langs kysten er den samme. Det er de samme skjærene og holmene vi padler rundt i dag, som de brukte til fangst og navigering for noen år siden. Det er den samme fjorden og skjærgården vi kjører plastbåtene våre idag, som de rodde jektene sine for noen år siden. Det er nemlig ikke så alt for lenge siden. Det er viktig at vi ikke glemmer hvordan forfedrene våre dyrket friluftslivet langs kysten. Dette gjør Roar Moe en god jobb for å minne oss på.

Foto: Mannskapet jobber hard (eget bilde).

Kilder:


Bischoff, A., & Mytting, I. (2008). Friluftsliv. Oslo: Gyldendal undervisning.

Tordsson, B. (2010). Friluftsliv, kultur og samfunn. Kristiansand: Høyskoleforl.